Så var august over, og vi har såvidt fått publisert noe på bloggen hele måneden. Noe av det skyldes nok at Emmerenze har okkupert rommet med datamaskinen ganske mange kvelder, siden vi har hatt farmor og farfar på besøk. Så har vi i alle fall noe å skylde på. Sigrid har nemlig vært på Island, som de observante har fått med seg, og deretter på feltkurs på Stend, så vi hadde behov for litt ekstrahjelp her for å få hjulene til å gå rundt.

Ellers er det ikke de store nyhetene herfra. Nesa mi (og resten av luftveiene, for så vidt) plager meg en del, så tirsdag blir det tur til legen (igjen). Se om de finner ut noe denne gangen. Er bedre (igjen), men regner med det blir verre (igjen) med én gang jeg begynner å trimme. Tre måneder med slim, hosting og lite energi er nok. Har lagt på meg tilstrekkelig til at det vil ta hele vinteren å ta det av igjen, så nå vil jeg i gang med fettforbrenning (helst uten fare for å utvikle ME eller andre skumle ting).

Eller kona, heller. Til Island, helt uten Emmerenze og meg. Jeg fikk ikke fri den tiden det gjaldt, og det er kanskje litt kjedelig å være på Island uansett, med toåring og kona på konferanse hele dagen. Men vi hadde jo fått noen dager etterpå. Jaja. Hun lander visst i disse tider, håper turen har gått bra.

Emmerenze synes nok det er rart at mamma ikke er her i dag, og sier at Mamma kommer tilbake igjen snart. "Lørdag" har ikke så mye betydning for henne, ei heller "fem dager til", så jeg får nok belage meg på en del spørsmål framover. Men nå kommer jo farfar og farmor i ettermiddag, så da får hun noen andre å snakke med også.

Nei, det var ingen aprilsnarr. PARAT-klubben hos oss var faktisk tatt ut i første rekke dersom det hadde blitt streik. Men det ble det jo ikke, så nå må jeg jobbe!

Det kan bli smalhans framover. Dersom "partene i arbeidslivet" ikke blir enige i løpet av kvelden/natta, skal jeg ut i streik i morgen tidlig. Og det er jo ikke akkurat innbringende. Ikke får jeg AFP heller, om de skulle få gjennom kravet. Men vi må jo være solidariske.

De siste to ukene har det vært "rollebytte" her i heimen. Sigrid begynte i stipendiatstillingen den første august, og jeg begynte i fulltids farsrolle her hjemme. Emmerenze har så langt ikke klaget. Så mye, i alle fall. Ikke mer enn vanlig.

Vi koser oss hjemme, er ute i sandkassen og på tur, leker med "ba(ll)" i stua og spiser "ma(t)". Helt vil hun ha "(b)ana(n)" hele tida, men det blir nok mest skive på henne.

I helga fikk jeg ilddåpen som hjemmepappa; Sigrid reiste på gjenforening på Grenland folkehøgskole, og Emmerenze og jeg var alene fra lørdag morgen til sent søndag kveld. Det gikk overraskende bra, men stakkars Sigrid lengtet nok litt hjem der hun satt på Gardermoen og ventet på at SAS/Braathens ("Vi reintroduserer service") skulle lette. Det gjorde de til slutt, to og en halv time for sent. ("Vi viderefører dårlig service").

Nytt år er her. Og nytt av året (nesten) er at det nå finnes en nynorsk grensesnittpakke for bokmålsversjonen av Windows XP. Så, hvis du liker nynorsk eller bare er nysgjerrig på hvordan den ser ut, kan du laste den ned herfra.

Og jo, jeg har nok hatt en finger med i spillet her. Nynorsk er ikke det vi får jobbe mest med, men jeg synes det er bra at vi får programvare også på nynorsk, selv om det ikke er en full versjon av programvaren. Office 2003 finnes det også en språkpakke for, for dere som er interessert og har den versjonen av Office.

På flyplassen i dag fikk vi telefon med trivelig budskap fra Sigrids veileder: Sigrid har fått stipend, så nå blir det mer kontorsitting de nærmeste årene. Ingen bestemmelser tatt om når hun skal begynne, men det blir i alle fall etter at permisjonen er ferdig. Så får vi se hvordan det blir med barnehageplass.

Veldig grei melding å møte det nye året med!

I går var det ut på tur med meg, midt i arbeidstida. Til HiA (Høgskolen i Agder) for å være med på Hieronymus-dagen (oversetternes skytshelgen). Mye interessant program og mange interessante mennesker, og kollega Kari Helene og jeg stod for to av innslagene.

Selv var jeg den "lette avslutningen", og var litt nervøs for mitt innlegg med tema "Interferenser", som jeg tro mot mitt motto om at for mye er godt nok hadde omdøpt til "'Jeg vet ikke hvis jeg kan komme'. Interferenser, eller "Bare et øyeblikks bevisstløshet". Nervøs, fordi jeg som etter eget sigende er en halvstudert røver skulle stå og snakk om et faglig tema til akademikere. Oi.

Ja. Jeg innrømmer det. Jeg har en yrkesskade. Det er ikke noe man kan få trygd for. Jeg er 100 % arbeidsfør. Problemet mitt gjør seg gjeldende på fritida.

Hva er så problemet mitt? Jeg leser. Alt. Jeg leser teksten på shampoflaska. Jeg leser tekstingen på TV-programmene, selv om det er et språk jeg kan. Jeg korrekturleser hver lille snutt jeg kommer over.

Nå sist, introen til Battlestar Galactica på NRK2, tekstet av Olav og Ingrid Johanne Vålund. På 25-prosents nynorsk*. Det er ikke nynorsken som irriterer meg mest. Det er oversettelsen av setningen They Look and Feel Human. På en eller annen måte har Olav og Ingrid Johanne fått dette til å bli Dei ser ut og kjenner seg som menneske (eller noe slikt).