Jaja. Ofte blir man syk på det verste tenkelige tidspunktet. Denne gangen var det den store kirkeinnspillingshelga med Manna. Vi skulle spille inn fem-seks sanger i Nore Neset kirke denne helga. Fredag var jeg med, men følte meg dårlig utover kvelden. Lørdag våknet jeg med tykk, slimete hals og var generelt uvel. Prøvde meg likevel, men hadde ikke sjanse i øvre tredel av registeret. Det ble hakking og jodling og manglende toner. Prøvde å varme opp og synge meg frisk på egen hånd i et par timer, mens de andre sang uten meg, men det gikk ikke. Søndag var heller ikke mye bedre - litt bedre generell form, men ingen sangstemme. Kjedelig. Heldigvis synger Jørgen det samme som meg på så godt som alle sangene, så det eneste som skjer er at han må skrus opp litt... Og at andretenoren blir litt ensporet. Verre ting har skjedd.

Så var den første studiohelga over. Mer enn tjue timer i studio unnagjort på tre dager. To og en halv sang unnagjort. Det går framover, men det tar på. Intens konsentrasjon og mye gjentakelse foran mikrofonen, lang ventetid og mye bordtennis i mellom øktene. I dag ventet jeg tre og en halv time mellom mine to økter på gode halvtimen hver. Men det blir nok bra resultater av det! Nå skal vi ikke spille inn før neste tirsdag. Greit med en liten pause, ja...

Så var vi i gang! Manna har gått i studio, og det går framover. Om enn litt sakte. Torbjørn er perfeksjonist, og selv om han modererer seg litt, tar ting tid. Og så er det jo litt tekniske problemer av og til. Men framover går det, altså. Det gjør det også med de berømte Copyright-tingene, om enn også noe sakte der i gården. Vi håper jo at ting skal løse seg, men det er av og til man lurer litt...

Spennende blir det i alle fall å høre resultatet, og se om det selger. Og om vi får noen til å distribuere det ferdige produktet.

Du og du som tida går. Da var det gått minst ti dager siden forrige blogg, og vi er tilbake i Bergen, alle sammen. Koselig opphold i Farsund. Emmerenze storkoste seg i badeland, om hun enn var litt skeptisk. Og så disse foreldrene som stakk av (en av gangen, riktignok) for å svømme i det dype bassenget... Skummelt. Godt farmor var med.

I morgen er min første dag på jobb på ei og ei halv uke. Og denne gangen har jeg klart å holde meg helt unna innboksen, selv om det var nære på noen ganger. Har sikkert hjulpet at jeg har hatt hendene fulle med å prøve å spore opp rettighetshavere til Manna-CD-innspilling. Utrolig så vanskelig det skal være noen ganger... Men de jeg har klart å komme i kontakt med, har vært hyggelige og sagt ja. Eller hjulpet meg videre. Fremdeles er det et stykke å gå.

Oi oi, ti dager uten bloggoppføring. Triste greier.

Men det har ikke skjedd så mye. Livet går sin vante gang. Nå er det påskeferie fra i dag av. Emmerenze er fortsatt litt opp-og-ned-fornøyd med barnehagen. Jeg har ikke fått et eneste svar fra copyrightinnehavere i USA, og må snart se på alternative kontaktmåter. Ringe... Skjelve. Nei, jeg prøver nok noen andre mailadresser først.

Hvis jeg orker, kommer det noen nye bilder i løpet av kvelden...

Copyright. Bare ordet får det til å gå kaldt nedover ryggen min nå. Og nei, det handler ikke om kopisperrer, piratkopiering eller noe slikt. Det handler om CD-produksjon...

Manna er i startgropa for innspilling av ny CD, vår tredje. Som for alle små kor som skal spille inn noe, er det mange hindre vi skal over. Finansiering, studiobooking, produksjon osv. Og så innhenting av tillatelser. Så lenge vi ikke har laget alt vi vil spille inn, selv, må vi ha tillatelsene på plass så ikke de store, stygge forlagene kommer etterpå og tar oss. Vi er innstilt på å gjøre det riktig, men må det være så uhorvelig mye arbeid?

Så var det gjort. Alle CD-ene i hylla er det laget MP3-filer av. 8831 spor. 606 album (vel, det er litt færre noen av dem er nok dobbeltalbum). 24,4 gigabyte med musikk. Litt finpuss og redigering og selvsagt sjekking av at alt er der, gjenstår før de arkiveres på DVD, men allerede nå er det meste lagt over på MP3-spilleren.

Sistnevnte er friskmeldt etter nærkontakt med en mobilholdermagnet i bilen til Frode i Manna. Den ble syk og døde, og livnet bare delvis til igjen før jeg byttet harddisk i den. (Det skulle produsenten ha 1700 kroner for, og da hadde jeg sannsynligvis fått en brukt harddisk. Nå har jeg en ny harddisk til fem hundre...

Dere trodde vel vi hadde forsvunnet fra jordens overflate nå, tenker jeg? Neppe. Men med husmoren og husbarnet ute av huset, jobber husfar med huslige plikter som sparkling av kjøkkenvegg og maling av kjøkkenvegg og -tak. Vasking av avlagt tøy til Fretex. Til helga blir det kanskje maling og pussing av dørkarmer som har litt for mye maling på seg, og potensielt bygging av hyller i soveromsskap. Potensielt. Veldig potensielt.

I dag, derimot, har jeg lidd meg gjennom 6 timer værsjuke på jobben (etter adrenalinen gav seg halvannen time etter joggeturen i morges) og deretter nytt en McChicken Premiere (helt uten å få det fine glasset de reklamerte med - hrumpf!) og Die Hard 4.0 med Bruce Willis. De gamle er eldst, og filmen er faktisk bra (til actionfilm å være). Og selvsagt seirer de gode. Filmen førte i tillegg til at jeg har handlet med (samleplate, sukk, prinsippene brytes) med Credence Clearwater Revival. Fortunate Son ruller ut av høyttalerne i stua nå. Naboene får bare tåle det. ;o) Igjen, de gamle er eldst. Credence ruler. Og de gamle i blokka har dårlig hørsel, de andre har bråket selv...