Lykke er når lillebror ringer NCB og vi likevel får lov til å gi ut sangen vi ikke har klart å få kontakt med rettighetshaverne på. :)

Så var den første studiohelga over. Mer enn tjue timer i studio unnagjort på tre dager. To og en halv sang unnagjort. Det går framover, men det tar på. Intens konsentrasjon og mye gjentakelse foran mikrofonen, lang ventetid og mye bordtennis i mellom øktene. I dag ventet jeg tre og en halv time mellom mine to økter på gode halvtimen hver. Men det blir nok bra resultater av det! Nå skal vi ikke spille inn før neste tirsdag. Greit med en liten pause, ja...

Litt oppdelt helg igjen. Lørdagen gikk med til dugnad i blokka, søndagen var vi i Fridalen kirke på formiddagen, mens jeg på ettermiddagen var i Betlehem med resten av Manna (minus Jan Ole, sjuklingen...) og sang på Vårkonsert.

Vi har nå fått på plass parkeringsplassene utenfor blokka, men da de kom, forsvant det meste av det som var anlagt bak blokka. Nå er det opp til oss å fikse det igjen, på dugnad – ikke penger til å leie inn noen for å fikse det. Det skal nok gå, men det går ikke så fort når så få gidder være med. 24 leiligheter, var vel 8 av dem som var representert. Resten er fornøyd med å betale for seg, men det gir ikke så mye arbeidskraft...

Så var vi i gang! Manna har gått i studio, og det går framover. Om enn litt sakte. Torbjørn er perfeksjonist, og selv om han modererer seg litt, tar ting tid. Og så er det jo litt tekniske problemer av og til. Men framover går det, altså. Det gjør det også med de berømte Copyright-tingene, om enn også noe sakte der i gården. Vi håper jo at ting skal løse seg, men det er av og til man lurer litt...

Spennende blir det i alle fall å høre resultatet, og se om det selger. Og om vi får noen til å distribuere det ferdige produktet.

Du og du som tida går. Da var det gått minst ti dager siden forrige blogg, og vi er tilbake i Bergen, alle sammen. Koselig opphold i Farsund. Emmerenze storkoste seg i badeland, om hun enn var litt skeptisk. Og så disse foreldrene som stakk av (en av gangen, riktignok) for å svømme i det dype bassenget... Skummelt. Godt farmor var med.

I morgen er min første dag på jobb på ei og ei halv uke. Og denne gangen har jeg klart å holde meg helt unna innboksen, selv om det var nære på noen ganger. Har sikkert hjulpet at jeg har hatt hendene fulle med å prøve å spore opp rettighetshavere til Manna-CD-innspilling. Utrolig så vanskelig det skal være noen ganger... Men de jeg har klart å komme i kontakt med, har vært hyggelige og sagt ja. Eller hjulpet meg videre. Fremdeles er det et stykke å gå.

Tre ting på hjertet:

Trimminga er på vei oppover igjen. I dag var jeg godt under 30 minutter til jobben (29.30, da), så formen er stigende. Eller kanskje teknikken er på vei tilbake? Og vekta holder seg nede, enn så lenge. Spiste opp salaten min i går, det må være det det skyldes. Og så spiser vi jo masse hvitt kjøtt og grønnsaker, og til og med fisk!

Myggstikka var nede ei tid i natt. En av SQL-tabellene hadde gått i vranglås. Takket være internettets fantastiske mennesker fikk jeg den opp å gå igjen på kun kort tid og, så vidt jeg kan se, uten tap av data.

Manna går mot slutten av året, og 17. mai blir vår siste opptreden (i alle fall der de fleste er med). Til høsten sikter vi kanskje mot en ny formtopp, det er jubileum til våren! Følg med.

"Eg vert so tyst itte pinnatjøte" eller noe lignende het det i en norsk såpeserie. Tekstingen lød "Det blir så stille etter pinnekjøttet". Pinnekjøtt har vi ikke hatt, men stille ble det. Mye som skjer, og lite å skrive om. Paradoks? Egentlig ikke. Det er mye av det samme for både Sigrid, Tora Emmerenze og meg. Noen steller baby og hus, noen skriker og sutrer, og noen jobber og synger.

Manna har en del oppdrag fremover, og de av leserne som måtte befinne seg i bergensområdet rådes til å ta en kikk på hjemmesiden vår. Det vi trodde skulle bli et litt rolig semester, tok seg opp mot slutten.

Nei, så ille skrek hun ikke. Det tok noen minutter før hun roet seg etter stikk nummer to, men alt i alt gikk det bedre enn forventet med vaksinene. Veid ble hun også, og ikke funnet for lett. 7,45 kilo og 64,9 cm. Øvre del av kurven, men innenfor normalen.

 Lørdag reiste jeg på Manna-øvingshelg tidlig, tidlig på morgenen. Måtte ta buss ti på sju hjemmefra. Skulle egentlig vært der fredag kveld, men dagen hadde ikke nok timer. Vi koste oss og sang masse (et par veldig tøffe sanger på vei inn!). Hjemme igjen i firetida søndag, til avslapping og innbestilt pizza fra Peppes.