Irritasjonsmomenter når man er ute og flyr...

(tilbakedatert, skrevet lille julaften på toget mellom Stavanger og Snartemo) 

Her sitter jeg på toget og føler for å beklage meg litt over menneskehetens iboende dumskap. Jeg tror kanskje den kommer best til uttrykk, eller i alle fall synligst, når man er i en reisesituasjon. Stress, raske avgjørelser og feilbedømmelser. Se bare på bergensere som kjører i rundkjøring (noe jeg sikkert kunne skrive et eget innlegg om, men skal spare dere for. Stikkord: blinklys og inngangsfart.). Eller se på vordende flypassasjerer når noen i innsjekken gjør mine til å bevege seg mot mikrofonen...

Men av og til er ikke farten det avgjørende. Faktisk kan mangel på fart være minst like avslørende. Ved ankomst Sola i dag tok det litt tid før bagasjen kom ut på rullebåndet – faktisk nesten 25 minutter. Fire kofferter gikk sin seiersgang rundt og rundt uten at noen gjorde tegn til å plukke dem opp. Folk stod like fullt som sild i tønne rundt båndet. Den som venter på noe godt, venter skulder ved skulder...

Endelig begynner båndet å gå. Om jeg trodde folk stod tett før, ble det verre igjen nå. Rygg i rand, to i spann, snipp snapp snute, så var den sjansen til å se kofferten komme, ute. Har disse menneskene en teori om at kofferten kommer fortere om de står tilnærmet oppå båndet? Og trenger de virkelig hjelp av toåringen sin til å plukke kofferten av?

Jeg antar det kanskje er for mye å forvente at mennesker skal oppføre seg rasjonelt?