Konsept på ville veier

Jeg er tilbake fra U2-gudstjeneste i Årstad kirke. U2-gudstjeneste høres kanskje rart ut, men er et amerikansk fenomen, U2charist (satt sammen av "eucharist", nattverden og U2, navnet på bandet. U2 har sagt at kirker verden over kan bruke musikken til slike formål, så lenge det tas opp et offer til et formål som støtter opp under FNs tusenårsmål for utvikling i den tredje verden), og et middel til å nå kirkefremmed ungdom med et format som ligger tett opp mot en gudstjeneste i "skjema", men ikke i form. Salmer og en del liturgiske elementer erstattes av U2-sanger, dels fremført av solist, dels som vekselsang og dels som allsang. So far so good, som det heter.

Jeg hadde visse forhåpninger da jeg kom til Årstad kirke, siden jeg hadde lest gode reaksjoner på tilsvarende arrangementer andre steder. De ble dessverre bare delvis innfridd, og dessverre av noen av de vanligste grunnene i kristne kretser. De følger under i punktformat. Dersom du som leser dette, har tenkt å arrangere noe liknende, ikke fall i samme fella.

• Deltakelse fra menigheten krever at de vet når de skal delta. Når det står "solist med kursiv" i programmet, og kursiv bare er brukt på første side, men det likevel er tydelig ut fra musikk og solister at solister skal brukes mer, blir man usikker på når man skal synge.
• Konsertvolum er ikke tingen når man forventer at menigheten skal delta. Dersom man må synge så høyt man kan for å høre at man synger, er volumet galt. Riv, ruskende galt. Sånn er det bare. (Og dessverre ble det ikke bedre etter at jeg påpekte det for lydmannen. Ham om det.)
• Solister bør kunne teksten. Og de bør kunne melodien. Og de bør kjenne rytmen i sangen. Dessverre stemte ikke dette hele tida. Musikerne var flinke og det meste stemte der, men fokus i en slik gudstjeneste er på tekst, og da bør den sitte (og være korrekt sitert, noe som dessverre ikke var tilfellet hele veien, heller).
• Vokal og tale må høres. Lydmiksen fokuserte på instrumenter (riktignok var ikke bassen så enormt høy som den pleier være i kristne kretser, men synth og gitar veide opp for det), og liturgi og tekstlesing forsvant og/eller druknet. Mye av poenget forsvinner da.
• "Desire" til ofringen? Uenig i det valget. "Crumbs from your table" hadde passet bedre tematisk. (Har de lest teksten på "Desire" i det hele tatt, undrer jeg? Den fungerte dessverre dårlig. Savnet andre sanger som kunne fungert vel så bra som mye av det som ble valgt, blant annet "40", "Gloria", "Yahweh", "Miracle Drug", "Grace", "When I Look at the World", "October", "Wake Up Dead Man" (trass i et stygt ord), "For the First Time" ... lista er lengre enn mange tror.)

Så, var det ikke noe positivt i det hele tatt? Joda. Prekenen var bra, og mange av sangene passet godt. Men alt i alt hadde jeg følelsen av å ha vært på konsert med innlagt appell mer enn å ha vært på gudstjeneste. Og det var jo ikke poenget?