74-75 (77)

Hva skal man skrive om i dag, da? Kan jo nevne at Emmerenze endelig ser ut til å være helt fornøyd i barnehagen igjen. To dager på rad har hun gått smilende inn uten å skrike eller klamre seg fast til noen. Og vinket smilende (og litt utålmodig) fra vinduet. Men det er ikke så mye mer enn det å skrive om den saken, selv om det er bra.

Jeg kunne skrive om jobben og de tre "foredragene" jeg hadde i dag, om diverse verktøy, for frilansere. Men det er ikke så veldig interessant (og noe selvsagt taushetsbelagt...), så vi hopper elegant over det også.

Så da får det bli om opplevelsen min på badevekta i dag morges. Jeg har jo som kjent vært en del syk i sommer, og ikke trent. Jeg har prøvd å kompensere ved å spise mindre, men vekta har økt på stadig vekk. Fra mine 74,5 kilo i vår var jeg oppe i 77 og deromkring i begynnelsen av september. Nå har jeg jo endelig fått litt medisin, og i tillegg blitt frisk(ere), så nå har jeg begynt å trene igjen. Hele to dager denne uka har jeg fått inn en halvtime trening (pluss en del timer terrassebygging bak blokka i uka som var), og begynt å føle meg litt sprekere igjen (om enn noe redusert i kondisjonen).

Da jeg spratt opp på badevekta i morges, forventet jeg ikke den store revolusjonen. Man kommer tross alt ikke ned fra 77 kilo i en håndvending. Trodde jeg. Men jeg må delvis ha lykkes med å holde vekta nede i sommer. Displayet viste nemlig 74,5 i dag morges - akkurat det samme som før jeg sluttet å trene. Jeg har tydeligvis tatt av meg tre kilo vann på fire dager... Litt muskulatur har jeg nok å bygge opp igjen, og litt ekstra  fettreserver å ta av, men forfallet er ikke så ille som jeg trodde.

Noe positivt kan en få ut av det meste...