Halsen min, del II (og nattlige ekskursjoner)

Joda, jeg hoster ennå. Har ikke kunnet slappe av nok til at halsen fikk fikset seg selv. Nå er det prosjektet jeg måtte være med på, endelig ferdig, så jeg har lagt meg syk et par dager for å se om det hjelper. Og det håper jeg jo det gjør. Er i alle fall utvikling å spore i halsen, selv om jeg er noe usikker på om den går rett vei. Får håpe det blir bedre over helga.

Emmerenze opplever stadig nye ting, og vi opplever dem som regel med henne. Her om natta ble jeg vekket av (mer enn vanlig) voldsom skriking fra rommet hennes. Inn med meg, i bekmørket. Kom inn på rommet og hørte skrikingen bli mer artikulert. Og at den kom fra ca. 30 grader for langt til venstre... Veslejenta hadde altså kommet seg ut av senga, sannsynligvis i søvne/halvsøvne, og stod og skrek "Oppi senga! Oppi senga!" mens tårene trillet. Tok ei stund å roe henne.

Har vært litt soveproblemer nettene etter den, og litt skrikeproblemer i barnehagen. Vi håper det gir seg snart. Kanskje det blir godt med helg for henne også?