Mannen som skulle stelle hjemme

De siste to ukene har det vært "rollebytte" her i heimen. Sigrid begynte i stipendiatstillingen den første august, og jeg begynte i fulltids farsrolle her hjemme. Emmerenze har så langt ikke klaget. Så mye, i alle fall. Ikke mer enn vanlig.

Vi koser oss hjemme, er ute i sandkassen og på tur, leker med "ba(ll)" i stua og spiser "ma(t)". Helt vil hun ha "(b)ana(n)" hele tida, men det blir nok mest skive på henne.

I helga fikk jeg ilddåpen som hjemmepappa; Sigrid reiste på gjenforening på Grenland folkehøgskole, og Emmerenze og jeg var alene fra lørdag morgen til sent søndag kveld. Det gikk overraskende bra, men stakkars Sigrid lengtet nok litt hjem der hun satt på Gardermoen og ventet på at SAS/Braathens ("Vi reintroduserer service") skulle lette. Det gjorde de til slutt, to og en halv time for sent. ("Vi viderefører dårlig service").

En måned til skal jeg minst være hjemmepappa, da kommer det besteforeldre og skal ta over litt, slik at jeg kan tjene penger igjen. Det blir jo greit, det også.